lørdag 27. april 2013

Familie

Jeg er så utrolig takknemlig for min fantastiske familie som stiller opp når jeg trenger dem. Kan ikke skjønne hvordan livet ville bltt uten den hjelpen og den støtten som jeg alltid får. Som alenemamma så er det ikke bare bare å være syk og ikke kunne gøre alt, Emilie er jo ganske avhengig av meg. Derfor er det så utrolig deilig å ha familien å støtte seg til, så herdagen går rundt fordi om jeg er litt redusert. I dag skal Emilie i pirbadet med morfaren sin, og jeg skal...vel gjøre det samme som hver dag...LIGGE! Det er aller best når jeg ligger helt flatt og er helt i ro, så jeg tilbringer mye av tiden i sengen og jeg begynner å bli ufattelig lei. Ikke har jeg blitt noe bedre heller så det ser ikke kjempe lyst ut. Meeeen det blir nok bra til slutt får man håpe, jeg er heldig og har ingen kroniske plager som er nevnverdig.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar