jeg savner flere men er det en person jeg savner mer enn noe annet er det bestefar. Han tapte mot kreften 24 juni 2010 og det går ikke en dag uten at jeg kjenner på savnet. Jeg har alltid hatt et spesielt forhold til bestefar, jeg elsket å høre når han fortalte om "gamel dager". Ingen hadde så mange spennende historier som han, og det var alltid en ny historie. Han kunne til tider virke litt "fjern" og litt i sin egen verden men ingen fikk med seg så mye som han, han bare ropte ikke så høyt om det. Han var en svært engasjert mann, han satt i bystyret i trondheim en stund, han var med i alle styrer han kunne grunnen. En rettferdig og klok mann. Jeg savner å se at han går rundt og plystrer eller synger og plutselig tar tak i mormor og danser rundt før han gir henne en god klem og traller videre. Alle kunne se hvor høyt han elsket sin goggo (hans kjælenavn på mormor), det kunne man se bare på blikket han sendte henne. Han har lært meg utrolig mye og jeg kan på mange måter takke han for at jeg er den jeg er i dag. Jeg kommer aldri til å slutte å savne verdens beste bestefar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar