Jeg har lenge hatt lyst til å skrive et innlegg om barnefordeling, det er mye som skal tenkes på når man skiller lag og det aller viktigste er hvordan man fordeler samvær med barna.
Jeg har selv opplevd å hatt to hjem, mitt barn har to hjem og jeg kjenner maaange som ikke er sammen med mor/far til sitt barn. Jeg har sett foreldre krangle, gråte, diskutere og bli motløse. Jeg har funnet kuren ! Neida jeg sitter ikke på den høye hest og har ingen fasit men jeg har noen innspill og en del meninger. Jeg vet mange saker er kompliserte og at alt ikke er som en dans på roser.
Tenk over en ting, hvem er den viktigste part i slike saker ? Skal man stille krav for seg selv eller barnet? Du ønsker å ha barnet ditt akkurat da, fordi det passer DEG! Vi har bare barna våre på lån, en dag flytter de ut og skal starte sin egen familie. Hvilke kamper skulle du da ønsket du droppet ?
Jeg synes vår foreldregenerasjon har blitt egoistiske. Vi tenker mer på oss selv enn barnet/barna i mange tilfeller og fokuset er på hva foreldrene vil. Man må svelge noen kameler i slike saker, det vil gå bra. Ting man i utgangspunket tenker at nei dette er umulig, det kommer til å gå. En far vil ha 50/50 deling..det vil gå, hvis man samarbeider og gjør det beste ut av situasjonen. Hvorfor i alle dager er det så mor skal ha førsterett på barna ? "It takes two to tango" og slik er det å lage barn også, så hvorfor skal man ikke ha en rettferdig løsning?
Jeg tror personlig at 50% av barnefordelingssakene ville blitt løst på en mye enklere og mer smertefri måte om foreldrene kunne ha fokusert på barnas behov og ikke sine egne. JA mor har behov for se barnet sitt hele tiden, men hva har barnet? Har ikke barnet behov for å se faren sin like mye ? Hadde far til mitt barn kommet å sagt til meg at han flytter hit og skal bo i Emilie sin skolekrets, og at han hadde ønsket og hatt en 50/50 deling så hadde det kommet til å gjort kjempe vondt! MEN hadde jeg sett at dette var noe som ville blitt bra for Emilie så hadde jeg bitt det i meg og sagt ja. Da hadde jeg måttet bruke tid på å venne meg til tanken og venne meg til den nye situasjonen.
Når man er to personer om en sak så vil man aldri bli 100% enige, man vil alltid ha ulike meninger og måter å gjøre ting på. Derfor må man hele tiden inngå komprimiss, man må møtes på halvveien og som sagt gjøre det beste ut av situasjonen ! En toveis-kommunikasjon der begge parter føler at de blir hørt og sett. jeg leste i den artikkelen jeg var med i at foreldre straffer eksen sin ved å avlyse ferier med barnet sitt i siste liten. Jeg har hørt om flere slike tilfeller og det gjør meg kvalm. Straffe eksen ? er vel ikke det man gjør...man straffer BARNET! Man kan være så uenige og bitre som man bare vil men man MÅ i mine øyne sette barnet i første rekke. Barna er helt uskyldige og skal ikke straffes for at mor eller far er bitter og sint.
Jeg skjønner at det finnes mange spesielle tilfeller men uansett så synes jeg at vi voksne skal være modne nok til å ikke la barnet bli skadelidende enn det allerede er.
Klarer man ikke dette selv så kan man spørre en upartisk tredjepart om hjelp, en som kan hjelpe kommunikasjonen. det er ingen skam å be om hjelp.
BARNA SKAL SETTES FØRST !!!!
Kjempe fint sakt silje:) jeg er helt enig med deg. Det er bare synd at mange der ute setter sitt ego isteden for å tenke på det som er beste løsningen å gjør i sånt situasjon. Ved fordeling av barna eller barnet, er det også viktig at foreldrene har fin dialog overfor hverandre. Og dette er svært viktig. .det er som du si, man må svelge kamelen for at situasjonen mellom ex partene ikke skal påvirke barnet. Og du har også rett i at barn har behov å ha forhold til sin begge foreldre. Man må gjøre det beste av situasjonen som det er og lære å ungene å vene seg til det og har samme tryggheten fra begge part:) ha en fin dag silje. Har stor respekt for den personen og mor du er. Og takk for at dine tanker og mening påvirke meg i det positive retning:)
SvarSlett